Faktor
1-3
En innleveringsoppgave i matematikk
av Ørjan A. Berre, Ingvald Hokseggen, Lisa Hole Woje og Ann-Kristin Mjøen
Høgskolen i Sør-Trøndelag,
Allmennlærerutdanningen, Rotvoll, september 2009.
Analyse av
nettressursen ”Faktor 1-3” utgitt av Cappelen.
Ved et enkelt søk på ”google” kan
man finne et hav av ulike nettressurser som støtte til matematikkundervisning
eller lignende. Som kommende lærere er
dette en ressurs man kan bruke i forbindelse med undervisning, derfor blir det
viktig at man har en god oversikt over de ulike nettstedene og hva de byr på,
hvilke kvaliteter de har, eventuelt mangler, og hvor brukervennlig de er. Vi
skal i det følgende se nærmere på en nettside, som vi har funnet via et annet
nettsted som vi ble kjent med via praksisskolen Dalgård skole. På 3. trinn ved
Dalgård skole har de abonnement på en nettside som heter Max 1-2-3. Via denne
siden fant vi dette nettstedet, som
heter ”Faktor 1-3”.
”Faktor 1-3” er en del av
lærerverket ”Faktor 1-3”, utgitt av Cappelen Forlag. Nettsiden er ment som et
supplement til dette læreverket, som består av grunnbok, oppgavebok, alternativ
oppgavebok for elever med behov for særskilt tilrettelegging,
kopieringsoriginaler, terminprøver, lærerens bok og dette nettstedet. Nettsiden
er rettet mot elever på 8.-10.-trinn, samt mot læreren. Dette kommer til syne på nettstedets
hovedside med illustrasjoner av ungdommer, samt en apekatt som sier: ”
Matematikk for 8.-10. trinn”.
På nettsidens hovedside er
menyvalget (på venstre side) kort og greit. Man får alternativene ”Faktor 1”,
”Faktor 2”, og ”Faktor 3”, som henholdsvis er for 8., 9. og 10. trinn. De to
siste valgalternativene er ”Aktuelle lenker” og ”For læreren”. Se figur 1:
Figur
1.
Menyvalgene ”Faktor 1-3” er
inngangsporten til oppgavesett for de ulike trinnene. Menyvalget Faktor 1 er
rettet mot 8.trinn, og under dette valget får du velge mellom de ulike
kapitlene fra læreboken. Når man har valgt ønsket kapittel får man velge
kategori. Det er tre vanskelighetsgrader i kategoriene, kategori 1 er enkle
oppgaver, kategori 2 er litt vanskeligere oppgaver og kategori 3 er mer
krevende oppgaver. Man har dermed 3 tastetrykk før man starter med
arbeidsoppgavene, noe som kan begrunne at det er lett å komme i gang med
arbeidet. Differensieringen på oppgavene gjør at det er lett for læreren å
legge opp til tilpasset undervisning, ved å gi elevene ulik kategori ut fra
nivå. På de ulike nivåene er det dessuten god progresjon i de ulike emnene,
både med tanke på vanskelighetsgrad og variasjon innen emne. Nettstedet tilbyr
trening i de ulike emnene fra læreverket som nettstedet er knyttet opp mot.
Innledningsvis før hvert emne,
kommer en kort og enkel forklaring til emnet. Eksempelvis kan man trekke frem
innledningsteksten til emnet brøk for elevene på 8. trinn:
”En brøk forteller oss
hvor stor del av helheten vi har, for eksempel et halvt brød eller et kvart
kilogram kaffe.
I det daglige bruker vi brøk i mange praktiske situasjoner:
Vi har syklet halvparten av veien.
Sangen går i tre firedels takt.
Kakeboksen er tre kvart full. ”
De første oppgavene under dette
emnet går ut på å trekke linjer mellom desimaltall og brøker, andre oppgave går
ut på å vise at man forstår forskjellen på størrelser av brøker. Både under
emnene brøk og algebra, ser vi at det er variasjon i oppgavetypene. Emnet algebra,
menyvalg ”Fokus 2”, har også en forklarende innledning før oppgavesettet. Her
får elevene en god forklaring på hvorfor man bruker bokstaven x når man regner med ukjente tall (se
også figur 2):
”Det var araberne som først begynte å regne med
bokstaver. De brukte ordet sai når de regnet med ukjente tall. I middelalderen ble
mange bøker oversatt fra arabisk til spansk av spanske munker. De oversatte ordet sai med xei,
og etter hvert gikk man over til å bruke bare den første bokstaven i ordet "xei", nemlig x,
når man regnet med ukjente tall. Derfor er det vanlig å bruke bokstaven x
når vi regner med ukjente
tall i dag.”
Figur
2.
Mange av oppgavene er
flervalgsoppgaver hvor man får flere svaralternativer. En bakdel med denne
typen oppgaver er at elevene kan gjette seg frem til riktig svar uten å
egentlig vite hvorfor de har fått riktig svar. Imidlertid bygger oppgavene på
at elevene må bruke hoderegning, noe som selvsagt er en fordel.
De forskjellige emnene er geometri,
tall og tallforståelse, sannsynlighetsregning og statistikk, tall og algebra,
prosent, brøk, måling og enheter. Dette samsvarer med emner som ligger under
kompetansemålene etter 10. årstrinn i Kunnskapsløftet.
Design
Nettsiden har et enkelt og tydelig
brukergrensesnitt. Det er få menyvalg, noe som gjør det lett å orientere seg.
Designet fremstår derfor som ryddig. Designet er dessuten godt adaptert til
målgruppen, elever på ungdomsskoletrinn. Nettsiden inneholder tegninger og
farger, men fremstår likevel som seriøs.
Læringsteori
Når man prøver å avdekke hvilken
læringsteori som ligger bak nettsiden, finner man ikke et entydig svar. På de
ulike oppgavesettene får elevene umiddelbar respons etter endt oppgavesett. Om
oppgaven er rett besvart, får de positiv respons med formuleringer som
”Flott!”, ”Dette går fint!” og lignende. Om noen av oppgavene er feil besvart
responderes med ”Dessverre, dette var ikke riktig” eller ”Dette ble feil!” (se
figur 3). Dette kan kanskje sammenfalle med behaviorismens straff- og
belønningspedagogikk. Oppgavene er også typiske pugge- og drilleoppgaver, noe
som kanskje kan underbygge overnevnte læringsteori. På den andre siden kan man argumentere med at
den kognitive læringsteorien også indirekte kommer til syne på nettstedet. Hvis
læreren vet om misoppfatninger og problemer hos eleven, kan han eller hun gå
rett inn på den type oppgaver som eleven(e) trenger drilling i. Når eleven får
umiddelbar respons på feil svar, blir de utfordret til å endre tankegang. Man
kan håpe at det oppstår en kognitiv konflikt, som gjør at eleven tvinges til å
forandre oppfatning (akkomodere), og dermed lærer på denne måten. Denne argumentasjonen er sett i lys av at
eleven repeterer hver enkelt oppgave inntil korrekt svar oppnås.
Det er også mulig å gå gjennom hele
oppgavesettet uten å kontrollere om oppgavene er rett eller galt besvart. Om
lærer informerer om at elevene skal gå gjennom oppgavene uten å hente fasit
underveis, kan kanskje læreren bruke siden til diagnostisk undervisning. Det må
selvfølgelig presiseres at oppgavene i utgangspunktet ikke er laget for denne
typen undervisning, men som eksamensforberedende oppgaver. Likevel kan læreren
gå inn på hver enkelt oppgave og se hva eleven har svart på de forskjellige
spørsmålene. I et slikt tilfelle kan læreren spørre eleven om å sjekke svaret.
Hvis eleven har svart feil kan læreren spørre om hvorfor. På denne måten kan
læreren fungere som medierende hjelper og sammen med eleven reflektere over hvorfor
oppgaven feil.
Figur
3.
Nettsiden henger sammen med nettstedet
Max 1-2-3. Dette er en kommersiell
nettside, hvor skolen kan kjøpe abonnement. Denne nettsiden har også
oppgavesett, men i motsetning til ”Faktor 1-3”, kan læreren skrive ut resultatlister
for hver enkelt elev, samt at elevene kan sanke poeng.
Lærersiden
Nettstedet er også en ressurs og
supplement til læreverket for læreren. Under menyvalget ”For læreren” finner vi
stoff som kan hjelpe læreren i undervisning. Ved første tastetrykk møter man
nye menyvalg som ”Aktuelle lenker”, ”Terminprøver”, samt veiledning og hjelp
under de ulike årstrinnene, ”Faktor 1”, ”Faktor 2” og ”Faktor 3”. Under disse
menyvalgene finner læreren eksamensforberedende hefter, ulike målark,
årsplaner, tekst og tallmateriale til regneark. Vi vil spesielt påpeke
menyvalget ”Aktuelle lenker” hvor vi finner lenker til nettsteder som
”Landslaget for matematikk i skolen”, ”Krydder og krutt fra matematikkens
historie” og ”matematikk.net”, ”Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen”,
”Matematikkvansker” og mange andre svært nyttige og aktuelle lenker. Disse
lenkene vil være nyttig for læreren i forbindelse med planlegging av
undervisning. Se figur 4.
Figur
4.
Konklusjon
Som nevnt innledningsvis, er
nettsiden ”Fokus 1-3” et supplement til læreverket med samme navn. Etter å ha
vurdert denne nettsiden, finner vi ut at denne siden passer best til nettopp
dette. Nettsiden kan naturligvis ikke
stå for matematikkopplæringen alene, men har likevel mange bruksmuligheter,
eksempelvis kan den fungere som ”gulrot” for elever som har blitt ferdig med
andre planlagte oppgaver, eller for elever som av forskjellige årsaker ikke kan
regne for hånd. Nettsiden er brukervennlig, det er lett å komme i gang med
oppgaver, og oppgavene passer for elever på ulike nivåer. Denne typen oppgaver
står likevel i fare for å bli ensformige og entydige, det er derfor selvsagt at
elevene via denne nettsiden ikke får erfaring med utforskende
matematikkundervisning og kritisk matematisk tenkning. Det får bli lærerens
utfordring.
Uploading ....